Alice in Yogaland logo
Hva er medisinsk yoga?

Hva er medisinsk yoga?

En terapeutisk og kraftig yogaform. Hvem passer det for? Alle som vil ha det bedre, uansett utgangspunkt. Kan du puste, kan du gjøre medisinsk yoga.

Se våre kurs
Hva er medisinsk yoga?

MediYoga - en terapeutisk og kraftfull yogaform

MediYoga en terapeutisk yogaform som er utviklet i samarbeid med helsevesenet, med fokus på klinisk praksis og forskning. Kursets innhold passer for alle. Det inneholder myke fysiske øvelser, kombinert med pust og konsentrasjonsteknikker, samt avspenning og meditasjon.

•    MediYoga passer for alle som vil ha det bedre, uansett utgangspunkt! Kan du puste, kan du gjøre MediYoga!

•    MediYoga er et helhetlig filosofisk system som støtter våre egne evner for å heles. Du trenger ikke være syk for å delta, og du kan ha like stor glede av den uansett hvor du er i livet eller hvordan helsen din er.

•    MediYoga har oppnådd stor vekst da den knytter sammen de urgamle redskapene og øvelsene i yogaen, med moderne medisin. 

•    Opptakskravet for instruktørutdannelse er at man har grunnleggende medisinsk kompetanse, og retter seg primært mot helsepersonell. 

•    Det har vært gjort studier på MediYoga siden 1997, og det gjøres 3-4 studier årlig. 

•    Mens skolemedisinen er profesjonell på akuttmedisin, er MediYoga et helhetlig filosofisk system som støtter vår egen helende evne. 

•    Medisinsk yoga er den yogaformen som vokser raskest i Skandinavia akkurat nå. Per i dag brukes Medisinsk Yoga som rehabilitering ved 25 norske helseinstitusjoner, deriblant Radiumhospitalet (kreftrehabilitering), ressurssenter Øst, Catosenteret, Feiringklinikken (hjerterehabilitering), Stavanger kommune avdeling for psykisk helse  og Asker og Bærum sykehus. 

• Søvnproblemer • Utbrenthet • Angst • Overvekt • Fordøyelsesproblemer • Betennelser • Ryggsmerter • Stress • Migrene • Høyt blodtrykk • Smerter • Hjerteflimmer

Hva er stress og hva skjer i kroppen vår under stress?

Vi skiller mellom positivt og negativt stress.

Positivt stress:
Positivt stress fungerer som positive drivkrefter når vi trenger det indre presset for å yte maksimalt. Når vi trenger fokuset og energien. For eksempel når en idrettsutøver skal gjennomføre en viktig øvelse og må mobilisere krefter, eller hos studenter som skal opp til eksamen og trenger å være i konsentrasjon og fokus. Stress er helt nødvendig for at vi skal kunne overleve eller for at vi skal kunne prestere og gjennomføre oppgaver.


Negativt stress:
Det negative stresset oppstår når forsvarsmekanismen vår ikke «slår seg av» igjen. Når den blir værende aktiv over lengre tid, det er da det begynner å bli skadelig.

Stress kan være en veldig ubehagelig situasjon og kan oppleves som vanskelig når man står midt i det. Stress over tid, kan være en risikofaktor i forhold til flere sykdommer.

Stress defineres som en følelsesmessig og fysisk respons på en opplevd utfordring eller fare i omgivelsene.

Stress skyldes ofte, en eller annen form for fysisk eller psykisk ubalanse. En opplever gjerne følelser av at noe er uoverkommelig, at en mangler kontroll eller det kan være en følelsesmessig spenningstilstand forbunnet med ulyst og ubehag.

Kroppen forberedes til kamp eller flukt, som svar på redsel, frykt, utrygghet, eller mangel på kontroll. Det som da skjer, er at vårt sympatiske nervesystem kommer i full alarmberedskap og stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol strømmer ut i blodet. Stress er på mange måter annet ord for uro, nervøsitet, angst og muskelspenninger.

Opplevelse av stress er individuelt og avhenger av hvordan vi opplever situasjonen og våre tankemønstre er med på å forme vår oppfattelse av stress. Det som for noen oppleves som stressende, kan for andre mennesker oppleves som spennende.

I hverdagen vår handler stress ofte om følelsen av at kravene i livene våre overstiger de ressursene vi har til å håndtere utfordringen. Det kan for eksempel være utfordrende arbeidsoppgaver, korte tidsfrister på jobb, eksamenspress på skolen, konflikter med andre, eller bekymringer rundt familie eller fremtid.


Symptomer på stress:
Ved stressaktivering oppstår det en spenningstilstand i kroppen.

Symptomer på stress kan vises på både kroppslig, følelsesmessig, mentalt og atferdsmessig.

  • Kroppslige symptomer på stress : smerter i nakke og rygg, hodepine, brystsmerter, hjertebank, diare, forstoppelse, tretthet, , kvalme, svimmelhet, , tørr hals, tørr munn, redusert sexlyst, økt svette eller kuldefornemmelser.

  • Følelsesmessige symptomer på stress: humørsvingninger og følelsesmessig ustabilitet, trang til å gråte, irritabilitet og kort lunte, oppstemthet og manglende evne til å slappe av, samt en opplevelse av overendelse og mangel på kontroll

  • Mentale symptomer på stress: hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, svekket beslutningskraft og tvil på egne beslutninger, fokus på bekymringer/negativitet, samt vanskeligheter med å tenke klart.

  • Atferdsmessige symptomer på stress: appetittforandringer og økt eller tap av vekttap/vekt, søvnforandringer, utsettelse av oppgaver og fraskrivelse av ansvar, impulsiv atferd, hyppigere bruk av alkohol eller andre stimuli.

  •